Dissertation i bilder

Jules

 

Ps: for den som tror jeg ser bedre ut idag maa jeg beklage, det gaar bare en vei naa. 

Soon to come….

Bilder som ikke burde bli sett av noen (inkludert meg selv) 

Bildene er altsaa av meg selv, og de siste dagene med dissertation jobbing. Klokken er naa 5 am, og jeg er NESTEN ferdig.

Jules

Smiler, fra ore til ore

Skulle egentlig ta et bilde av det litt skjeldne synet, men det saa litt teit ut – ingen andre paa biblioteket som smiler til sine laptop’er nemlig. 

Hvorfor saa glad: 

Ikke fordi…..

1) jeg hadde mareritt

2) fordi det gaar treigt med dissertation

3) fordi jeg ikke har begynt med essay

Men, fordi..

….. Jeg har funnet drommejobben (som jeg; 1. ikke har faatt, 2. som ikke er betalt) 

Bare se: http://colombiareports.com/home/colombia-reports-internships.html – Om jeg hadde faatt dette, hadde det faktisk betydd at jeg ikke har slost bort 3 aar paa journalistikk (som jeg i teorien ikke liker) Nei, jeg maa bare si at dette hadde betydd en ny mening i livet mitt!

ogsaa glad fordi….

…. Jeg skal hjem neste mandag, og det blir hyggelig

…. Det er sol, som jeg ser selvom jeg sitter inne (bokstavligtalt – nesten som i fengsel)

…. Jeg skal jobbe i sommer, og gjore det samme som jeg har gjort i 3 aar, men jeg har innfunnet meg med tanken

….. Jeg skal mest sannsynlig til Barcelona (ca. min favorittby) i August! 

 

Tilbake til virkeligheten, som bestaar av vann, kaffe og dissertation (pluss slow radio – jadda, jeg vet jeg er teit) 

Jules 

Coffee keeps me going. Thank God for coffee.. Yes Em, God.

Saa, jeg er paa skolen. Som alltid. Det er blitt normalen, problemet er bare at vaeret ikke er normalen. Det er super-vaer. Hele tiden. 

Har laget meg en liten dissertation plan. 

Til i gaar skulle jeg ha 1500 ord – hadde 1700 (Check)

I dag skal jeg ha 2500 (har 1701) 

Og saa videre. Det positive er at jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal bli sint om ordene er daarlige. Altsaa, jeg kan skrive hva som helst (innenfor rimlighetens grenser) Saa lenge jeg har 6000 ord til neste helg. Da skal jeg jo hjem i en uke, og naar jeg kommer tilbake har jeg i underkant av 3 uker paa aa bli ferdig med 10,000 ord. Jeg merker at jeg ikke fatter og begriper hvordan i alle dager det skal vaere mulig. Ikke nok med disse 10,000 skal jeg ogsaa ha ytterligere 4,000 ord til 10. mai. Deretter eksamen. HVORFOR blogger jeg naa? Jepp – virkelighetsfornektelse, det er ikke annet jeg er bedre til Noe maa man ha. 

Jules

Karaoke og dissertation

og for ikke aa snakke om hovne oyne. Hvorfor jeg skriver? Maa nesten faa vaere litt stolt av at jeg (igjen) kom hjem klokken 4am. Og naa sitter paa skolen. Da kan jeg like gjerne skyte inn at jeg har vasket 3 runder skittentoy og klart til beste evne og vaske av meg selv gaarsdagen ol. 

Tilbake til overskriven, og da snakker jeg ikke om dissertation. Vi var i tradisjonens navn ute og feiret St. Patricks day igaar. (Til neste aar skal jeg lese meg opp paa hvorfor noyaktig man feirer dagen, saann rent utenom faktum at vi er glade i irer) 

Kvelden begynte relativt tidlig, for mitt vedkommende klokken 6. Humoret var saa og si paa et bunnpunkt, men jeg var fast bestemt for aa overvinne lysten til aa dra hjem og graate klokken 7. Jeg skal ikke kjede meg selv eller noen andre med hvordan humoeret endret seg, men klokken litt for klokken ni stod vi og trippet utenfor et utested. Der fikk vi beskjed om at det (merkelig nok) ikke aapnet for klokken ni, pluss at vi maatte betale 7pund hver for herligheten. Problemet er jo ikke de faa minuttene vi maatte vente, problemet var heller de timene vi hadde maattet vente for aa se noen som helst andre der. DERFOR bestemte vi oss for aa se om det var noen puber i naerheten. Det var det. En karaoke-pub med krigsveteraner fra vietnamkrigen. Ok, ok, ok. Ikke saa ille. Gjennomsnittsalderen laa vel paa naermere 50. Det inne bestemte vi oss for aa synge. Smart som jeg er stemte jeg for “I’m yours” uten aa innse hastigheten paa sangen. Da vi ble ropt opp dode noe i meg, men gikk naa opp paa scenen fordet. La oss si det saann at om sangen hadde inneholdt 1000 ord, ble bare 30 av disse sunget. I tilegg ble de strengt talt ikke sunget heller. Min favoritt kommentar kom fra Line etter at den ikke eksisterende applausen hadde gitt seg. “Neste gang tar vi en bedre sang.” For ja, for guds skyld. Det er sangen det er noe galt med. 

Det var alt for denne gang, snipp snapp snute – var var eventyret ute… (ok, jeg er eksremt daarlig med ordspill.. (?) ) 

Jules

 

From Slovenia with love

Jeg må ærlig inrømme at forventningene til Slovenia ikke var de aller høyeste. Slovenia-Slovakia jeg blander. Slovenia, jugoslavia? Nei jeg visste absolutt ingenting om landet. Kanskje er det ikke det merkeligste å ikke vite om, 2 millioner innbyggere- hovedstaden med 2-300.000 av de.

Derfor vet jeg ikke engang hvor jeg skal starte. Byen (ljubliana- feilstav) var vanvittig pen, så stille at man igrunn hører knappenåler falle. Jeg skal ikke gå nærmere inn på bybeskrivelser- reis den som vil. En time fra italia, østerrike, kroatia- midt i smørøyet. Vi bodde på det mest populære hostellet som var et ombygget fengsel hvor nåsittende statsminister har sittet inne.

Over til det interessante, tydligvis er byen top 1 destination for engelske stag do turere. Vi var ute fredag og lørdag, og jeg som sjeldent danser tok igjen for 10 tapte år. Dette er byen hvor 90-talls musikken aldri gikk av moten. Jeg vil ikke gå i nærmere beskrivelser på bloggen, men kan gjerne dele flauser på privat front.

Det ENESTE jeg har noe å si på er deres vanvittige øst-Europa frykt. Jeg mener, jeg skjønner mye av språket, ukedagene var blandt annet like. Derfor ble jeg sjokket over hvor lite akseptert mine hint om dette var. Så ille var det at jeg til slutt sluttet å hinte. Isteden spurte jeg heller hvilke språk de mente deres lignet; kroatisk var hovedsakelig svaret. En svarte Slovakia. En svarte Russland. Jeg som aldri har vært i nærheten av å påstå å være nasjonalist, gråter stille over stakkar Polen- som er en større trussel i slovenia enn i jordbæråkrene i Norge.

Så ang. bildet: sunko in sirom – (polsk, szynka i serem) Ok.. Kanskje jeg kunne funnet et bedre eksempel- meeen! Forskjellene er IKKE store. Punktum.

Jules

Bye bye Putin

Er det virkelig dags for å si hadet til Putin? Selvom han har abnormal høy underholdningsverdi for meg må jeg jo si jeg skjønner den russiske folk når de ønsker mannen bort. Jeg jeg vet ikke om alle synes det er like fenamenalt som meg, men jeg vil gjerne anbefale BBC serien “Putin, Russia and the west”.

Mitt Favoritt øyeblikk er der hvor Bush og Putin står sammen. Og Bush klarer å si noe som at han har “felt this man’s soul”… Jeg elsker det!

Idag har jeg hatt en veldig produktiv dag (produktiv kan også leses som DYR)

1) fikset mobilen min, som var knust
2) annmelt mitt bortkommenede pass
3) fått meg nødpass til Slovenia

Livet er snart tilbake til normalen med andre ord. Perspektiv er alltid viktig, jeg så akkurat en forslått dame på ambassaden som hadde blitt frastjålet ALT. Jeg har tross alt mistet og knust,- altså selvpåskyld dumhet.

Jules